Følgende melding dukket nettopp opp på Twitter: Fantastisk Dagfinn! http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/blogg/artikkel?p_document_id=33828&blogg=16273

Wow, tenkte jeg. Uvant av Dagfinn å bruke så sterke ord, men fint at han støtter Inger Lise (i alle fall som medpolitiker, om ikke i mening) nå når hun trolig har det ganske tøft mediemessig.

Men så tenkte jeg: stemmer dette? vel en rask kikk på krf.no viste at dette ikke var med i oversikten over Dagfinn's siste bloggposter. Jeg gikk da inn på den siste han la ut, og fant følgende kommentar:

Hvorfor skal Dagfinn legge inn en kommentar, og så skal den samme, ordrett dukke opp på bloggen hans senere? Jeg kan en del databaser, og tenkte at her kan det være en bug i KrFs nettsider: hva om dette var en kommentar med id 33828 og så bestemmer blogg=16273 (se i linken) hvilken blogg dette skal tilhøre? Vel, jeg gikk inn på Laila sin blogg, og la inn document id lik 33828 og fikk følgende link: http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/blogg/artikkel?p_document_id=33828&blogg=16367 som vises under her:

Med andre ord: dersom du vet p_document_id for en kommentar eller en bloggpost, kan du legge inn hva du vil på en KrF-blogg... Så da er spørsmålet; hvem gjorde dette første gang, og begynte å spre linken?

UPDATE: fant nå ut at dersom du søker på Inger Lise Hansen på nyhetssøk med Kvasir kommer dette opp som et treff. Ingen konspirasjon med andre ord... men KrF bør gjøre noe med implementeringen av bloggene sine. En metode er å skille mellom id på blogginnlegg og id på kommentarer, noe jeg har gjort.

Jeg blogget tidligere om mine forventninger til Apples tablet som altså heter iPad. Nå har de lansert en litt større iPhone, som jo er greit nok, men ikke helt wow.

Jeg tror absolutt det vil være kjekt å ha en liten maskin som jeg kan ha i stua og på kjøkkenet til å løse de lette oppgavene med surfing, epost, musikk og annen media. Men det er noen ting som mangler.

Den har ikke mulititasking. Jeg kan ikke logge meg på chattetjenester når jeg kommer hjem, og så slippe at jeg logget ut når jeg sjekker mail. Apple sier i reklamen at du kan holde den hvilken vei du vil, og det ikke er noe opp eller ned, slik at du ikke trenger å tilpasse deg til maskinen. Vel, jeg multitasker når jeg surfer. Den tilpasningen er det vanskelig å venne seg av med iPad..

Flash. Jada, jeg vet at implementasjonen kan være buggy, og at verden kommer til å bruke HTML5 om noen år. Men frem til da vil jeg heller ha noen buggy sider med Flash enn en haug med sider jeg ikke ser. Kan i alle fall lage mulighet for å aktivere flash når man vil ha det?

Vil iTunes store omsider selge filmer og tv-serier i Norge slik at vi kan fylle den med innhold? Og når jeg sitter i sofaen vil jeg spille musikk på stereoanlegget, så AirTunes er et must. Ingenting av dette er på plass, og det reklameres heller ikke for iBook Store på Apple Norge sine sider..

Hva med å ha en "minicloud" hjemme slik at jeg kan se alt innhold på min datamaskin (dokumenter, video osv) og åpne det på iPaden? Slik jeg har forstått det vil det være funksjonalitet andre veien - slik at jeg ser hva som er på iPaden fra maskinen. Men jeg vil ha dette toveis!

Presentasjonsredskap. Glem papirnotater og en dataskjerm som skiller deg fra tilskuerne. Ha en iPad på talerstolen eller i hånden som du kan flikke deg gjennom presentasjonen på, og som kan zoome som i safari og tegne på foiler med frihånd. Dette ville spesielt vært kult på demoen jeg skal ha førstkommende onsdag, men det er to problemer: program for presentasjoner fungerer ikke, og jeg skal vise en applikasjon som benytter flash..

Ja, jeg er kanskje kravstor til teknologi, men det kommer av et ønske om at ting skal oppfylle sitt potensiale, eller om du vil "be all you can be." Der er ikke iPad ennå.

Hva er det så som gjør iPad genial? Vel, som forventet ser den fantastisk ut. Touch er en facinerende teknologi, men det beste er dette; software is the limit. Med en skjerm som er trykkfølsom og med tilkobling via wlan og bluetooth er det bare fantasien som setter grenser for hva som kan lages av programvare. Og så hva Apple godkjenner inn i App Store da...

Enda en gang gjør Apple det; de bruker strategiske medielekkasjer for å skape blest om et fremtidig produkt. Denne gangen er det en lenge ventet tablet som ryktene går om, og jeg kan bare innrømme det med en gang; jeg venter i spenning.

For meg har iPhone endret totalt bruken av mobiltelefonen. De første årene i Trondheim gikk jeg rundt med mobiltelefon og iPod. Når ryktene kom om at Apple skulle komme med en mobiltelefon tenkte jeg at det ville bli fint å slippe å ha både iPod og telefon. Det som har skjedd er litt annerledes; ja, jeg bruker telefonen mye som iPod, men jeg bruker den til veldig mye mer, som lesing av nettsider, mail, twitter, facebook og ikke minst den geniale Trafikanten-applikasjonen.

Grunnen til at jeg nevner dette med iPhone er at når jeg hørte om tablet tenkte jeg at siden jeg nå bruker macen mye for sofasurfing og ikke lenger for studier, så kan det være fint med en 10-12 tommers skjerm å taste på som en forvokst iPhone til sofabruk. Så kan jeg realisere en liten drøm med å igjen kjøpe en stasjonær maskin til tyngre oppgaver som videoredigering, spill og mediaserver (stor oppgave i form av stor harddisk).

Det jeg nå lurer på er om Apple "bare" leverer en forvokst iPhone slik enkelte rykter sier? Jeg tror de vil komme med noe mer, og er veldig spent på hva. Forhåpentligvis blir det ikke som Apple TV, der de beste funksjonene (filmleie og film/tv-serie kjøp) er forbeholdt USA.

Så får vi se om jeg greier å beholde bonusen på bankkonto om den skulle komme samtidig som tableten leveres....

Så et lite sidespor til slutt; prøv Google Chrome! Den kjører på Apples webkit (samme motor som Safari) men har noen små forbedringer som gjør den til den beste nettleseren jeg har brukt! Med unntak av at Java-støtte ikke er implementert for mac ennå da..

Tenkte jeg skulle legge inne en post om hva jeg jobber med for tiden. Jeg holder nemlig med på skatteberegning for aksjefond, og vil beskrive aksjonærmodellens fortreffelighet..

Prinsippet er forholdsvis enkelt: for å stimulere til investeringer i aksjer fremfor bankinnskudd har man gitt et skjermingsfradrag som kan brukes til å tjene en skattefri avkastning eller skattefritt aksjeutbytte. Omtrent som et minstefradrag. Dette er en prosentsats som er lik for alle og fastsettes per år. Så da kan du ta inngangsverdi (kjøpspris) og gange med skjermingsrenten å finne et skjermingsfradrag som brukes til utbytte eller avkastning ved salg.

Så kan vi begynne å gjøre det mer komplisert. Skjermingsfradrag som blir opptjent, men ikke brukt skal fremføres til neste skatteår. For å få skattefri avkastning ved salg kan du benytte fremført skjermingsfradrag for forrige år, proporsjonalt med antall andeler kjøpt og innløst (løser du inn 50% av en beholdning kan du bruke 50% av fremført skjerming). Men det er også en regel som sier at utbytte skal skjermes før innløsninger, så du kan ikke finne skjermingsfradraget for en innløsning før året er omme og du vet at det ikke kommer flere utbytter. Utbytte kan også, i motsetning til innløsninger, skjermes med årets skjermingsfradrag. Da har man følgende formel: skattbart utbytte = utbytte - skjermingsfradrag fremført - skjermingsfradrag for dette år. Innløsninger skattlegges for den verdi som overgår opptjent skjerming fra året før minus den skjermingen som brukes til årets utbytte (også om utbyttet skjer senere i tid enn innløsningen).

Henger du fortsatt med?

For nå kommer den vanskelige delen. Aksjefond kan fusjonere skattefritt inn i andre fond (skattefritt når verdien av det du fusjonerer er lik før og etter fusjonen). Da skal opptjent skattefordel overføres til det nye fondet (som har en ny tegningstransaksjon). Men reglene for skjerming ved utbytte og innløsninger er like som dersom fusjonen ikke hadde skjedd. Det vil si at skjermingsfradrag som overføres til nytt fond først skal reduseres med årets utbytte (muligens i begge fondene), så med innløsninger (og med de første innløsningene først). Selvsagt er det slik at dersom du ikke har opptjent nok skjermingsfradrag for å dekke årets utbytte kan du bruke det du opptjener dette året til å dekke utbytte, også om du opptjener skjermingsfradrag i det nye fondet og utbyttet kommer i det gamle...

Så kan du tenke deg at du kan ha flere fusjoner og flere innløsninger innenfor ett skatteår.

Dette skal jeg nå løse på en effektiv måte for noen millioner transaksjoner. Du vil sikkert synes det høres fælt ut, men jeg koser meg med det.

God helg!