Fikk denne fra min bror samfunnsøkonomen i går:
Lille Jon gjorde det dårlig på skolen, særlig i matte. Foreldrene valgte å sende ham på en kristen privatskole, og snart var Jon klassens beste i matte. Foreldrene spurte hva som hadde motivert ham til de grader? - Det første jeg så da jeg kom inn i klasserommet, var en type som hang på veggen, spikret fast til et plusstegn ... og da skjønte jeg at disse folka kødder du ikke med ... !

Like etter svarte min bror revisoren:
Merkelig at vi kom oss helskinnet til en utdannelse med tanke på vår skole han plusstegnet andre veien og var forsøkt satt fyr på... :)

Så man kan med andre ord konkludere med at sammenblanding av religion og matematikk kan gi uante effekter i norsk undervisning...

Da Facebook begynte å blomstre, og jeg fikk stadig flere virtuelle venner, gikk det med noen timer til å surfe rundt og kikke på profiler. Noe av det mest interessante, utenom rubrikken “Favorite Quotes” er de to feltene “Political Views” og “Religious Views”. Spesielt under “Religious Views” kan man finne mye spennende. En stund var det flere på min venneliste som hadde frasen “Break my heart for what breaks Yours”. Jeg har lenge lurt, litt sånn når jeg har kommet på det, hvor denne frasen kommer fra. Da jeg ble kjent med Ane forsto jeg at det var en del av en sangtekst, men kom liksom aldri så langt at jeg fikk funnet ut hvilken sang det var. Nå har vi begynt å gå på G2 i Storsalen, og jeg har funnet sangen. Den heter “Hosanna” og kommer opprinnelig fra Hillsong United. (YouTube)

Store deler av sangen syns jeg - for å være helt ærlig - ikke er veldig bemerkelsesverdig. Melodien er ok, versene er ok, refrenget er fint, men det er mellompartiet som er det virkelig bra.

Heal my heart and make it clean
Open up my eyes to the things unseen
Show me how to love like You have loved me
Break my heart for what breaks Yours
Everything I am for Your Kingdom’s cause
As I walk from nothing to Eternity

Fordi jeg synes resten av sangen var så middelmådig gjorde den ikke særlig inntrykk de første par gangene jeg hørte den, men den frasen som så mange har brukt som uttrykk for sitt “Religious View” satte seg fast, og jeg har gått og småsmakt litt på den de siste dagene.

Break my heart for what breaks Yours

"Knus mitt hjerte for det som knuser Ditt." Det er en utrolig sterk oppfordring. Jesus, la mitt hjerte bli knust av de samme tingene som knuser ditt. Hva knuser Jesu hjerte? Kan det være mennesker som vender seg bort fra Ham, mennesker som ikke får høre om Ham? En verden som lever i mørke, langt langt borte fra Ham som er lyset? Kan det være kirker som står mer eller mindre tomme? Kan det være generasjonskløfter i som blir så store at menigheter splittes?

Da jeg var kommet så langt i tankerekka mi snakket jeg med Ane, og hun snudde spørsmålet på hodet: “Hva knuser ikke Jesu hjerte?” Det åpner en enormt stor utfordring for oss som kristne, fordi det er mangel på kjærlighet som knuser Jesu hjerte. Ane problematiserte dette litt for meg, fordi det handler om så store og lite håndgripelige ting, men samtidig om mange små. Jeg gir ordet til Ane: “De er utrolig konkrete, men ofte enkle å gå forbi, fordi man tenker jo ikke over at de har så stor betydning, at de knuser Jesu hjerte... Som f.eks. å gå forbi en som trenger å bli sett, ikke ha tid til å sette seg ned å motta en av Hans velsignelser, ikke tørre å leve i nuet, bekymre seg...” Det handler om de konkrete tingene, men samtidig er det kanskje dumt å gå seg fast i de små tingene og overse hvor uendelig stort det er.

Som Ane sa det, Break my heart for what breaks Yours “handler ikke om at man skal knuses på samme måte som Han har blitt gjort, men at vi slapp - Det han gjorde, kunne KUN Jesus gjøre... MEN vi kan ha det som en bønn, nettopp for å søke en større innsikt i hvor stort det egentlig er og hvor omfattende...”

For meg, som er en enkel sjel, er det lettest å se på denne bønnen som en konkret ting. Jeg har hørt på den hele morgenen, og det jeg sitter igjen med er at dette er ikke noe “Religious View” for meg. Det er en stor og viktig bønn, og jeg tror det handler om hverdagen. Det handler om hvor man er hen i hverdagen og hva man gjør med det.

Break my heart for what breaks Yours. Kan det ikke handle om å jobbe mot urettferdighet? Om å streve mot at alle skal få det de trenger, om at vi skal forvalte jorden og skaperverket rett? Kan det ikke handle om å føle sulten til verdens fattige, om å kjenne på smerten til de som ikke får den hjelpen de trenger i helsevesen og psykiatri, om å bære slitet til de som ikke har penger til det aller mest nødvendige? Kan ikke Break my heart for what breaks Yours være både en bønn og et “Political View”?

Jeg tror i alle fall at det kan være noe som er verdt å streve etter.

Frank Aarebrot er en av valgforskerne som reagerer mot kirkens miljøutspill i VG. Han mener det er greit at Kirken uttaler seg om narkomane, fattigdom og krig, men ikke om miljø, siden det ikke handler om mennesker. Han sier også at det ikke finnes noe ellevte bud om at man skal fiske og ikke lete etter olje.

Første mosebok sier at vi som mennesker skal legge jorden under oss, men den sier også mye om nestekjærlighet. Det blir også sagt at "Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg."

Det er få i dag som er i tvil om at klimaendringer skaper vanskeligheter for verdens fattige og fremtidige generasjoner. Det er i alle fall såpass mye som tyder på det at vi plikter å være føre var, og ikke fortsette en utvikling som kan bære galt av sted.

For meg handler miljø om mennesker. Det handler om de fremtidige generasjonene som vi overlater en klode i krise til. Det handler om de millioner av fattige som vil få problemer med klimaendringer.

Noe av det jeg reagerer mest på er meningen om at Kirken kan ha en politisk mening om narkomane, fattige og krig. Alle vil hjelpe narkomane (enten med heroin eller uten), fattige og ingen ønsker krig. Men med en gang Kirken faktisk mener noe som kan være kontroversielt skal de la være? De skal ikke mene noe om miljø, helst ikke noe om samboerskap og mange krever de lager kirkelig liturgi for kjønnsnøytrale ekteskap, ekteskap som i følge Bibelen helt klart er mellom mann og kvinne. Er det dette vi skal definere som folkekirke? En Kirke som av frykt for kontrovers og motstand skal undertrykke sin egentlig mening for å være åpen og populær? Det er ikke den Kirken Bibelen snakker om.

Etter en lang dag med varetelling på Sunkost kom Fruen hjem til den triste nyheten om at John Olav Larsen er død.

Da Fruen var liten var John Olav tidvis innom Ræge kapell som "vikarprest", og han var på besøk på Rege gård flere ganger, sammen med sin flotte kone.

Jeg er nok for ung til å forstå hvilken vanvittig betydning John Olav hadde som vekkelsespredikant på 50- og 60-tallet, i sin "storhetstid", og jeg kjenner ham fra et ganske annet, og langt mer beskjedent, forum. Jeg har ikke før i de aller seneste år forstått hvem han var for mange andre for mange år siden. Jeg minnes ham likevel med stor glede.

Jeg minnes hans lune humor og hans gode replikker, varme klemmer og rungende latter. Jeg minnes den slitte kofferten han brukte til albaen og diverse annet, som hadde hans initialer ved siden av håndtaket. Jeg minnes at han, som den eneste jeg vet om, sa min mors navn (Joan) med engelsk uttale ("For det er da et engelsk navn!?!") (Min mor er helnorsk, og hennes navn et eksempel på kreativ oppkalling på tvers av kjønnene). Jeg minnes at han hadde store visjoner for Ræge menighet, og store drømmer på våre vegne.

Hjemme i himlen
skal ingen mer gråte
Herren skal selv tørke tårene av
Hjemme i himlen
skal ingen mer sørge
ingen skal dø eller legges i grav

Løpet er fullført - hvil i fred, John Olav