Adressas fremside i dag handler om en undersøkelse fra SSB som viser at stadig flere kjøper seg vaskehjelp, og at det er de med høyest utdannelse som kjøper slike tjenester oftest. En førsteamanuensis ved BI kommer med følgende uttalelse - Det er fullstendig meningsløst at folk med doktorgrad skal vaske huset sitt selv. Da kommer det kommentarer:

• ''såklart ska dem vask husan sine sjøl! selv om dem e høyt utdanna betyr itj det at dem ska sitt på rævva å bare gjør det dem vil gjør.''
• ''De har jo sittet alt forlenge på rumpa å studert! Selvsagt bør vel de OGSÅ lære seg ett "normalt" dagligdags arbeid,som å vaske gulvet!(fin trim for ALLE!)''
• '' Og har man SÅ mange penger, for det er dyrt å ansette noen å vaske for seg, da tjener man enkelt og greit FOR MYE.''

Vel, det kommer jo ganske tydelig frem at å sette en problemstilling på spissen kan opprøre folk.. Men er det en problemstilling i det hele tatt? Hva er galt i at noen velger å bruke sin inntekt på vaskehjelp? Hvis det er en vare som tilbys, og noen føler deres livskvalitet blir bedre av det, hvem er vi da til å nekte de å kjøpe den?

Det norske samfunnet er dessverre så gjennomsyret av misunnelse at vi ikke unner noen å bli rike, og vi er så opptatt av å holde på det samme nivået at vi gjør alt for å regulere det, og om det ikke hjelper skattlegge det i hjel. Skal vi skape et velferdsamfunn etter oljen er vi avhengige av at alle, uavhengig av hvor lang utdannelse de har, får bruke sin kunnskap og sine evner til å skape verdier i samfunnet. Det kan gjøres både gjennom renhold og rakettforskning.